UKE 5/20

USA la frem en fredsplan for Israel/Palestina konflikten. Belgisk høyesterett bekrefter at PKK ikke er en terror-organisasjon. Frankrike sender krigsskip til Hellas for beskyttelse mot Tyrkia. USA snur om landminer. Lovgiverne i USA forsøker å holde Trump i ørene mot Iran.

Trump-administrasjonen la frem den lenge annonserte «deal of the century». Fra den tradisjonelle tilnærmingen om fred i bytte mot land, baserer planen seg på at Israel får land, mot at palestinerne får bedre økonomi, altså «prosperity». Planen formaliserer det amerikanske grønne lyset fra 2019 for at C-områder under Oslo-avtalen (under israelsk militær og sivil kontroll) innlemmes i Israel gjennom anneksjon, en plan i emning de siste årene. Tilsvarende grønt lys for innlemmelse av de okkuperte syriske Golan-høydene ble gitt av Trump-administrasjonen i 2019. I 2018 var det den amerikanske posisjonen rundt Jerusalem som endret seg. Jerusalem-spørsmålet og flytting av den amerikanske ambassaden har blitt brakt inn for ICJ (Den internasjonale mellomstatlige domstolen i Haag) av Palestina.

Belgisk høyesterett (La Cour de Cassation) opprettholdt underrettsdomstolens konklusjon og bekreftet dermed at PKK ikke er en terror-organisasjon under belgisk lovgivning, men en opprørsbevegelse involvert i en væpnet konflikt med tyrkiske myndigheter. PKK rammes dermed ikke av belgisk terror-lovgivning.

Frankrike sendte denne uken maritime forsterkninger for å støtte Hellas i den tiltagende konflikten med Tyrkia. Situasjonen må ses i sammenheng også med utviklingen i Libya, hvor Frankrike støtter samme aktør som Tyrkia (regjeringen i Tripoli) mot blant annet Egypt, Italia og Gulfstatene, som støtter Haftar. Tyrkias delelinjeavtale med Tripoli fra januar har økt spenningen i Det østlige middelhav, hvor 2019 representerte gjennombrudd for avtaler om gass-transport fra Midtøsten til Europa. En (litt enkel) analyse av Russland og Tyrkias interesser finner her.

USAs forsvarsminister bekreftet denne uken at USAs moratorium mot produksjon av landminer fra Obama-administrasjonen i 2014 skal oppheves. Dersom USA åpner for produksjon av landminer i strid med Ottawa-konvensjonen (som USA ikke er medlem av), vil dette kunne påvirke bl.a Det norske oljefondets investeringer i visse amerikanske våpenselskaper, fordi produksjon av landminer bryter med de etiske retningslinjene for fondet.

I USA har Kongressen nok en gang forsøkt å begrense Trump-administrasjonens adgang til angrep mot iranske mål uten først å gå via andre statsmakter i USA gjennom lovforslag denne uken. No War Against Iran Act ble stemt med 228 mot 175 i Kongressen. I tillegg stemte kongressen for å oppheve AUMF fra 2002 (som bl.a er nasjonalrettslig hjemmel for amerikanske operasjoner i Irak, Afghanistan og Syria), stemt for av 236 mot 166. Tiltakene er symbolske ettersom de trolig blir nedstemt i Senatet. Samme dag gjenopptok irakiske styrker felles operasjoner med amerikanske styrker mot ISIL i Irak, noe som tyder på de-eskalering på irakisk jord.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.