En av konsekvensene av at Palestina de siste årene i økende grad har blitt anerkjent som «stat», er muligheten til å bringe saker inn for den internasjonale domstolen i Haag – The International Court of Justice (ICJ) eller Verdensdomstolen.

Da ICJ i 2004 tok stilling til spørsmålet om lovligheten av «muren», eller «gjerdet», som noen velger å kalle barrieren som går mellom palestinske Vestbredden og Israel inkludert israelske bosetninger, var det FNs Generalforsamling som måtte be ICJ om å komme med en rådgivende uttalelse. «Palestina» hadde på dette tidspunktet ikke folkerettslig status til å be ICJ om behandling av folkerettslige spørsmål. Dette har endret seg som følge av det man kan kalle en palestinsk folkerettslig strategi (en slags «rettslig intifada») som palestinske myndigheter startet særlig fra 2010.  Dette førte til at Palestina i 2011 fikk medlemskap i UNICEF som «stat». Året etter, i 2012, endret FNs Generalforsamling Palestinas status i Generalforsamlingen fra «ikke-statlig observatør» til «ikke-medlemsstat med observatørstatus» (138 stater stemte for, 9 stemte mot, mens 41 avsto fra å stemme, deriblant Norge).

I 2014 fikk «Staten Palestina» ratifisere en lang rekke traktater, som FNs Menneskerettighetstraktater og traktater som regulerer humanitærretten, f.eks de fire Geneve-konvensjonene. Palestina har også ratifisert Roma-statuttene og blitt medlem av den internasjonale straffedomstolen, ICC.  Palestina ratifiserte også Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner. 22. mars i 2018, etter at den amerikanske administrasjonen annonserte at de ønsket flytte den amerikanske ambassaden til Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, ratifiserte «Palestina» også tilleggsprotokollen til Wien-konvensjonen, og 4. juli 2018 innleverte Palestina en erklæring som gav ICJ jurisdiksjon i saker som angår uengihet om tolkningen av Wien-konvensjonen. USA ratifiserte Wien-konvensjonen og tilleggsprotokollen i 1972.

28 september i 2018 leverte «Palestina» inn en sak for ICJ hvor domstolen bes om å ta stilling til lovligheten av USAs flytting av ambassaden til Jerusalem under Wien-konvensjonen. Dersom domstolen anser at den har jurisdiksjon i saken, må den ta stilling til lovligheten i USAs flytting av ambassaden basert på Jerusalems status i folkeretten.