Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er et sentralt europeisk instrument for å gi flyktninger vern mot retur. I dette foredraget, holdt på Juristkongressen 2018 gir Hellestveit en oversikt over tolkningspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) de siste 30 år av forbudet i EMK artikkel 3 mot integritetskrenkelser (tortur og umenneskelig behandling) og hvordan EMD har utviklet EMK 3 til å bli et vern mot utvisning og retur av flyktninger. EMD har benyttet EMK 3 til å kompensere for EMKs manglende vern for politiske asylanter, og har i praksis gjort EMK 3 til en kodifisering av non-refoulement prinsippet (absolutt vern mot retur som følge av individuell fare, Flyktningkonvensjonen §33(1)). Samtidig har EMDs praksis også kompensert for mangler i Flyktningekonvensjonen rundt kollektiv beskyttelse av flyktninger fra krigssoner (kollektiv beskyttelse mot retur som følge av generell fare). Foredraget går i dybden på EMDs praksis knyttet til kriteriene for generell fare. Sufi and Elmi-dommen fra 2011 identifiserte fire vilkår for «generalisert vold». Foredraget gjennomgår disse kriteriene og etterfølgende EMD praksis med et kritisk blikk.