EMK artikkel 3 som hjemmel for beskyttelse mot retur av flyktninger

Hellestveit holdt et foredrag på Juristkongressen 2018 om temaet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og flyktningers vern mot retur.  Foredraget gir en oversikt over tolkningspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) de siste 30 år av forbudet i EMK artikkel 3 mot integritetskrenkelser (tortur og umenneskelig behandling) og hvordan EMD har utviklet EMK 3 til å bli et vern mot utvisning og retur av flyktninger. EMD har benyttet EMK 3 til å kompenserer for EMKs manglende vern for politiske asylanter, og har i praksis gjort EMK 3 til en kodifisering av non-refoulement prinsippet (absolutt vern mot retur som følge av individuell fare, Flyktningkonvensjonen §33(1)). Samtidig har EMDs praksis også kompensert for mangler i Flyktningekonvensjonen rundt kollektiv beskyttelse av flyktninger fra krigssoner (kollektiv beskyttelse mot retur som følge av generell fare) . Foredraget går i dybden på EMDs praksis knyttet til kriteriene for generell fare. Sufi and Elmi-dommen fra 2011 identifiserte fire vilkår for «generalisert vold». Foredraget gjennomgår disse kriteriene og etterfølgende EMD praksis med et kritisk blikk.

 

Folkemord og ikke-statlige aktører

Hellestveit deltok i september på en internasjonal konferanse for å markere at det er 70 år siden Folkemordkonvensjonen ble fremforhandlet. Hellestveit la frem en akademisk analyse som tok for seg de folkerettslige utfordringene ved å holde ikke-statlige aktører til ansvar for folkemord. Paperet benytter særlig eksempler fra folkemordet på Jezidiene i 2014. En omarbeidet versjon vil bli publisert i en kommende bok redigert av Joyce A Apsel, Ellen Stensrud and Anton Weiss-Wendt.